– Dette tyder på at det er en sammenheng mellom immunforsvaret og psyken. Vi kan se at jo flere og jo alvorligere infeksjoner man har hatt i barndommen, jo høyere er risikoen for å utvikle en psykisk sykdom mens man er barn.

Det mener lege og doktorgradsstudent Ole Köhler-Forsberg fra Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.

Han er hovedforskeren bak en stor registerstudie som nå er publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry.

I studien har forskerne fulgt nesten 1,1 million barn som ble født i Danmark fra 1995–2012. De har fokusert på de barna som har fått en psykisk sykdom og sett etter infeksjoner i barndommen.

Studien viser at et barn som har blitt innlagt med en infeksjon, har 84 prosent høyere risiko for å utvikle en psykisk sykdom.

Litt over 250 000 av barna har blitt innlagt med infeksjon, og litt over 42 000 av barna utvikler i perioden en psykisk sykdom.

Det er snakk om en veldig liten risiko

Hvor sikre er der på at det er infeksjonene som fører til den psykiske sykdommen?

– Det er vi slett ikke sikre på. Det er utrolig mange faktorer som spiller inn. Funnene våre tyder på at immunsystemet og betennelse kan være en del av utviklingen. Men hvor stor den rollen er, må framtidig forskning avgjøre, sier Köhler-Forsberg.

84 prosent økt risiko høres jo mye ut.

Men det er snakk om en veldig liten risiko som økes med 84 prosent. Av 1,1 millioner barn, blir 3,9 prosent behandlet i psykiatrien, og 5,2 prosent får medisiner mot en psykisk sykdom.

Det er denne andelen som øker med 84 prosent.

Pass på tallene

Det er komplisert statistikk som ligger bak forskningen, og den presenterer ikke absolutte tall.

Men den er liten for alle grupper.

(Les mer om risiko og absolutte tall i denne artikkelen fra den anerkjente statistikkforskeren David Spiegelhalter The risks of alcohol (again). Eller i denne videnskab.dk-artikkelen: Guide: 8 spørgsmål du bør stille til statistik.)

– Det er en liten risiko som øker ganske mye. Vi vil gjerne finne ut om det finnes en gruppe barn der infeksjoner og immunforsvaret påvirker utviklingen av psykiske sykdommer, sier Köhler-Forsberg.

Høna eller egget?

I studien har forskerne sett på barn som har blitt innlagt på grunn av en infeksjon.

Risikoen for at de senere blir behandlet i barne- og ungdomspsykiatrien, øker altså med 84 prosent.

Risikoen for at de får medisiner mot en psykisk sykdom, øker med 42 prosent.

Men husk at det er veldig små tall som øker. Det er fortsatt bare omkring 6–7 prosent av gruppen som utvikler psykisk sykdom.

– Tallene tyder på at det er en sammenheng. Det kan være at infeksjonene og immunforsvarets reaksjon påvirker utviklingen av de psykiske sykdommene. Men vi kan foreløpig ikke si hva som kom først, sier Köhler-Forsberg.

I noen tilfeller kan psykisk sykdom kanskje oppstå på grunn av bakterier eller virus som har kommet inn i hjernen. Eller på grunn av immunforsvarets reaksjon, som på en eller annen måte også påvirker hjernen.

Hvis forskerne kan bli flinkere til å oppdage og diagnostisere en slik undergruppe av pasienter, håper de å kunne gi bedre behandling.

Det scenarioet ligger imidlertid et godt stykke inn i fremtiden.

Mekanismer bak psykisk sykdom

Forskerne har gjennomført flere analyser for å finne ut hva som fører til hva, og for å ta høyde for andre faktorer som kan være årsaken til sammenfallet.

For eksempel har de korrigert for foreldres utdanningsnivå, og de har tatt høyde for om foreldrene hadde en psykisk sykdom selv.

Ifølge Pia Jeppesen, førsteamanuensis og overlege i barne- og ungdomspsykiatrien i Region Hovedstaden, er studien veldig solid.

– De påviser blant annet en doserespons – altså at jo flere ganger barna har hatt en infeksjon, jo mer stiger risikoen for psykisk sykdom. Jeg synes det er interessant, sier hun.

Hun er enig med Köhler-Forsberg i at det er umulig å avgjøre hva som fører til hva.

– Det kan være underliggende sosiale faktorer som de ikke justerer for. Vi vet at hvis du kommer fra belastede forhold, er det større risiko for at du får en psykisk sykdom, og kanskje får du også flere og alvorligere infeksjoner. Så det er ikke nødvendigvis det ene som fører til det andre, men at de forekommer sammen, sier Jeppesen.

Sosiale faktorer kan også spille en rolle

Pia Jeppesen legger særlig merke til en sammenligning av barn med infeksjoner med søsken uten infeksjoner. Da finner de bare en økning på 20 prosent i risikoen for psykisk sykdom.

Fordi søsken har samme foreldre og noenlunde samme oppvekst, tar man høyde for andre genetiske, sosiale, miljømessige og helsemessige faktorer.

– Det tyder på at sosiale faktorer spiller en rolle, sier Jeppesen.

Svakt immunforsvar – svak psyke?

En annen mulig forklaring kan være genetikk, forteller Ole Köhler-Forsberg.

– Det finnes store genetiske studier som har vist at genetiske variasjoner som øker risikoen for psykisk sykdom, faktisk er koblet til immunforsvaret. Så det kan være at det sammenfallet vi finner, skyldes genetiske aspekter, sier han.

Selv om søsken også har noen genetikk til felles, kan variasjonene i gener være ulike i en søskenflokk.

Så det vi vet, er …

At det er en sammenheng mellom fysisk og psykisk helse.

• Kanskje skyldes det noe bakenforliggende – gener, sosiale forhold – som gjør både kropp og psyke mer mottakelig overfor sykdom.
• Kanskje fører infeksjoner hos barn i noen tilfeller til psykisk sykdom – dermed finnes det kanskje en undergruppe av mennesker der immunforsvaret spiller en avgjørende rolle for utviklingen av psykisk sykdom.
• Kanskje fører en «svak» psyke til flere infeksjoner.

Ifølge Pia Jeppesen peker studien på at vi trenger mer forskning på området, slik at vi kan få en bedre forståelse av sykdomsmekanismene.

Hun understreker at det fortsatt er for tidlig å peke på konkrete forebyggende innsats på bakgrunn av den nye studien.

Referanse:

O. Köhler-Forsberg mfl: «A Nationwide Study in Denmark of the Association Between Treated Infections and the Subsequent Risk of Treated Mental Disorders in Children and Adolescents», JAMA Psychiatry 2018, DOI: 10.1001/jamapsychiatry. 2018.3428 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.