Husker du da du ble født?

Nei, du gjør jo ikke det.

Du husker antagelig heller ikke at du lærte deg å gå, din første bursdag eller hvordan det var å begynne i barnehagen.

Antageligvis husker du ikke 3-års dagen din heller. For sånn generelt, så sliter mennesker med å huske ting fra sine tre-fire første leveår.

Sigmund Freud, grunnleggeren av psykoanalysen, kalte det for barndomsamnesi og mente det kom av at barn fortrenger upassende og seksuelle følelser overfor foreldrene sine.

Andre har lurt på om baby- og småbarnshjernen rett og slett ikke lagrer minner.

Selv om vi har ganske god kunnskap om hvordan en voksen hjerne lagrer minner, så har det vært vanskelig å undersøke dette i babyer. Det ligger liksom ikke for dem å ligge helt stille i en MR-maskin, som er nødvendig for å få gode bilder av hjernen.

Men nå har altså en gruppe amerikanske forskere klart det.

Våkne babyer og småbarn gjorde en hukommelsestest i en MR-maskin.

Og det bildene viste, var at koding av minner i hjernen starter rundt ett-års alderen.

Alle babyene kodet minner

Forskerne scannet hjernen til totalt 26 babyer og småbarn, i alderen 4 måneder til to år.

Med seg inn i MR-maskinen hadde de kosedyr og smokker og de var pakket inn i en vakuumpute som skulle redusere bevegelse.

Barna fikk se en serie bilder av for eksempel et ansikt, en hund, en leke eller en foss i to sekunder per bilde. Rundt ett minutt senere dukket det opp et bilde hadde sett før.

Andre studier har vist at babyer og barn ser lenger på ting de kjenner igjen

Og jo lengre et barn så på et bilde som de allerede hatt sett en gang før, jo større var aktiviteten i den delen av hjernen som koordinerer minnene våre, hippocampus.

Resultatet tyder på at de husket bildene som de hadde sett før, ifølge forskerne.

– Denne studien viser at evnen til å kode minner er der, sier Nick Turk-Brown, en av forskerne bak studien, til Nature.

– En skikkelig kul mulighet er at minnene faktisk fortsatt ligger der, også når vi er voksne. Det er bare det at vi ikke får tilgang til dem, sier en av de andre forskerne bak studien, Tristan Yates.

Forskerne fant spor etter koding av minner hos alle babyene og barna i studien, forteller Yates. Men signalet var sterkest hos de som var eldre enn ett år.

Tester bare minnet etter 60 sekunder

Torkel Hafting forsker på hvordan hjernen behandler og lagrer informasjon, ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet forsket mye på hukommelse og stedsans i rotter og prøver også å finne ut av hvordan hjernen koder møter med nye personer.

Minneprosessen består av tre deler, påpeker Hafting. Først må det kodes i hjernen og deretter lagres. Men den eneste måten å vite om det faktisk er der, er at man kan hente det frem igjen og fortelle det man husker.

– Det har vært debatt om hvorvidt man kan kode minner tidlig i livet, fordi vi ikke kan hente dem ut igjen senere, forklarer Hafting.

Den nye studien er solid, mener professoren.

Men studien tester bare minnet etter omtrent 60 sekunder – det er ikke gjenhenting av langtidsminner som er testet her, påpeker Hafting.

– Noen babyer på 5 måneder scorer høyere enn barn på to år, så det er litt usikkert om dette skyldes usikkerhet med metoden eller individuelle forskjeller. Derfor hadde det vært enda bedre hvis studien gikk over tid og gjentok målingene på de samme barna, sier Hafting.

I vitenskapspodcasten til avisa the Guardian forteller forsker Nick Turk-Brown at forskerne er i gang med oppfølging av studien. Foreldrene til barna filmer episoder fra livene deres ukentlig, som brukes i nye målinger av hukommelsen. Her vil de også teste langtidsminner.

Underutviklet minnesentral

Det finnes flere teorier rundt hvorfor vi ikke husker noe fra de første årene av livet.

Evolusjonære forklaringer peker på at det kanskje er gunstig å ikke huske sin egen fødsel og andre ting som skjer tidlig i livet.

Hippocampus, som altså er minnesentralen i hjernen, er dessuten umoden hos de små barna, påpeker Hafting. Den er ikke ordentlig utviklet før i 3-7-års alderen.

Også har ikke babyer språk. Kan man kode minner uten språk?

– Den tydeligste måten å hente frem episodiske minner er å fortelle om dem, så det er en god knagg å henge dette på, mener Hafting.

Episodiske minner er minner om enkelthendelser, altså episoder. Den gangen du brakk beinet, første skoledag, den bursdagen du fikk noe du ble ekstra glad for.

Koder uten språk 

Andre mener det er så mye annet som skjer utviklingsmessig hos en baby at det å kode minner er en luksus de ikke kan foreta seg enda. At først må språk, stedsans, tilknytning og sosiale relasjoner på plass.

Turk-Brown er ikke så sikker på det. I podcasten til the Guardian sier han at episodiske minner har en dypere effekt på hvordan vi er og oppfører oss enn vi ofte er klar over.

– Vi bruker disse minnene til å foreta valg, å spå om fremtiden, å bestemme oss for hva vi skal fokusere på, sier han.

Studiens resultat utfordrer ideen om at språket kommer først.

– Å ha språk og en bevissthet rundt hvem du er, bidrar sikkert til å danne minner, men våre data viser at det ikke er nødvendig for å kode minnene.

Turk-Brown har også en teori for hvorfor vi ikke husker disse tidlig kodede minnene.

Se for deg et besøk hos besteforeldre som baby. Et minne dannes knyttet til stua, besteforeldrene, tingene i stua. Når du som 5-åring danner et minne fra denne samme stua, så vil det kodes helt annerledes i hjernen – kanskje så annerledes at hjernen ikke klarer å knytte det sammen med det første minnet.

– Det er som å bruke feil ord i en søkefunksjon. Du får ikke opp det du leter etter, sier psykologiprofessoren.

Opplevelser for livet?

Foreldre kan fort tenke at noe ikke har vært viktig, hvis ikke barnet husker det.

Den store turen spares til vi tenker at barna er gamle nok til å få minner fra den.

Kanskje er det feil å tenke sånn, mener Turk-Brown.

Kanskje de store opplevelsene også er bra for de små, fordi minner fra dem fortsatt er med oss på et eller annet vis og påvirker hvordan vi opplever oss selv i verden?

Det finnes mange ulike typer hukommelse, påpeker Hafting. For eksempel emosjonell hukommelse som opptrer tidligere enn minner vi kan fortelle om.

– Det som er viktig i de fem første årene av livet, er å få bra stimulering av alle sanser og menneskelig kontakt. Det er viktig for utvikling av hjernen, sier Hafting.

– Det kan være å kaste perler for svin å ta med 2-åringen til Disneyland, som ikke vil huske hendelsen. Men det kan være andre sider ved besøket som er viktig, gleden hos foreldrene, samholdet i familien. Det er det som er det viktige, ikke om man drar til det ene eller andre stedet.

LES OGSÅ

Hvorfor husker vi barndommens somre som solfylte og lange?

Følelsen av nesten å huske noe skjer oftere når vi er sammen med andre

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev