Virusene som forskere nylig har kartlagt på tannbørster og
dusjhoder, er av typen som kalles bakteriofager – også kjent som
bakteriespisere.
De er altså ute etter bakteriene våre, ikke oss.
Denne virustypen har fått oppmerksomhet
i det siste fordi forskere håper at de kanskje kan brukes i kampen mot
antibiotikaresistente bakterier.
Men tilbake til tannbørstene.
Nærmere bestemt 34 tannbørster, og 92 dusjhoder.
Der amerikanske forskere fant totalt rundt 600 ulike virus.
– Vilt mye virus
Prosjektet startet med nysgjerrighet, forteller
mikrobiolog Erica M. Hartmann fra Northwestern University i USA i en
pressemelding.
Hvilke mikrober, altså livsformer som er så bitte små at vi
ikke kan se dem, lever i hjemmene der vi bor?
Mikrober foretrekker fuktighet. Og dermed var forskerne i
gang med å studere dusjen og tannbørstene våre.
I første runde så Hartmann og kollegaene etter bakterier.
De fant ut at bakteriene på folks tannbørster hovedsakelig
speilet de bakteriene som er å finne i munnen – ikke, slik mange frykter,
bakterier som virvles opp i lufta når du drar ned på do.
– Antallet virus vi fant er helt vilt, sier Hartmann.
– Vi fant mange virus som vi vet veldig lite om og mange som vi aldri har sett før. Det er helt utrolig hvor mye uoppdaget
biodiversitet som finnes rundt oss. Og du trenger ikke engang dra langt for å
finne det – det er rett under nesa vår.
Ingen like prøver
Forskerne fant altså mer enn 600 ulike typer virus. Men det
var ikke 600 virus på hver tannbørste. Det var svært få likheter mellom prøvene,
ingen tannbørste var lik en annen.
– Hvert dusjhode og hver tannbørste er som sin
egen lille øy. Det bare understreker det utrolige mangfoldet av virus der ute,
sier Hartmann.
Annonse
Forskerne fant altså ingen særlige mønster i virusene de
oppdaget.
Foruten at det var flere bakteriofager av typen
mykobakteriofager. Disse går gjerne etter mykobakterier, en type bakterier som
kan forårsake spedalskhet, tuberkulose og kroniske lungeinfeksjoner.
Kanskje kan forskere en dag bruke slike mykobakteriofager
for å behandle den typen infeksjoner, håper Hartmann.
– Vi vil se på alle funksjonene som disse virusene
kan ha, og finne ut av hvordan vi kan bruke dem, sier hun.
Er der bakterier, så er der virus
Einar Elvbakken Birkeland er ikke overrasket over mengden
bakteriespisende virus forskerne har funnet.
Særlig ikke med tanke på bakteriene forskerne tidligere har
funnet på de samme tannbørstene og dusjhodene.
– Det er jo litt sånn at der du finner bakterier,
finner du også virus som infiserer bakterier, sier molekylærbiolog Birkeland til forskning.no.
Han er med i et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo
der målet er å finne nye metoder for å screene folk for tarmkreft.
Her har forskere blant annet analysert avføringen
til over 1.000 nordmenn og funnet nesten 20.000 virus – også disse av den
bakteriespisende virustypen som kalles bakteriofager. To tredjedeler av
virusene de fant, var helt ukjente.
– Vår studie og denne nye fra USA har en del
likhetstrekk, sier Birkeland.
– Bare at vår ser på tarmen, og vi knytter bakteriofagene
vi finner opp mot kosthold og livsstil.
Annonse
I den norske studien fant forskerne noen mønster, for
eksempel at noen av virusene varierte avhengig av om folk røykte, trente og
spiste fiberrik mat.
– Men totalt sett var floraen av virus unik for
hver prøve, sier Birkeland.
– Folk hadde en god del virus som vi ikke fant i
noen av de andre deltakerne.
Først må vi få oversikt
I begge studiene finner altså forskerne at her er det mye ukjent.
– Vi har ikke hatt gode verktøy for å studere
bakteriofagene tidligere, forklarer Birkeland.
– Men de kommer på banen nå, og det gjør det mulig
å kartlegge dem.
Den amerikanske studien er teknisk godt gjennomført, ifølge
Birkeland. Men utover at forskerne har funnet mange ukjente virus, så er konklusjonene
fra studien nokså uklare, mener han.
Forskerne har for eksempel en del data om munnhygienen til
de som har sendt fra seg tannbørster til prosjektet, men de finner ingen
sammenhenger med virusene. Kanskje fordi datamaterialet som er undersøkt er
lite, foreslår Birkeland.
– Dette er en kartlegging av hva som er der, og
det kan være nyttig fordi man ikke har sett på det før, sier Birkeland.
Kan bli viktig i fremtiden
En som kan mye om bakteriofager er Christel Andreassen. Hun
jobber med å bygge opp et forskningslaboratorium dedikert til bakteriofager,
for firmaet ACD Pharma.
Annonse
Firmaet har hatt fokus på bakteriofager til bruk i
fiskeoppdrett. I det nye laboratoriet skal det også forskes på bruk i andre
næringer.
– Bakteriofager er naturens egne presisjonsvåpen
mot bakterier, og har vært i et kontinuerlig «våpenkappløp» med bakterier i
milliarder av år, sier Andreassen til forskning.no.
Som Birkeland kommenterer Andreassen at studien fra USA er
en kartlegging som ikke gir grunnlag for videre konklusjoner.
– Likevel bidrar slike funn til å fremheve
potensial for fremtidige anvendelser, kanskje innen vannbehandling, kommenterer
hun.