Du kan dra til en myr og måle hvor mye metan som slippes ut. Hvis du fjerner topplaget, der de metanspisende bakteriene bor og måler det som faktisk produseres, så kan man se at de fjerner så mye som 90 prosent av metanet som lages.
Det forteller Alexander Tveit, forsker ved UiT - Norges arktiske universitet.
– Det er enorme mengder de tar seg av, sier Tveit.
Metanutslipp kommer fra våtmarker, smeltende permafrost, kvegdrift, søppeldynger og mer. Stort sett er det metanproduserende arkebakterier som lager metanet.
– De står for nesten all metanproduksjon i verden, om det er i magen på en ku, i våtmarker eller i en innsjø, sier Tveit.
Alexander Tveit og kolleger ved UiT har forsket på hva som skjer med bakterier som fjerner metan når de utsettes for forskjellig temperatur.(Foto: David Jensen)
Uventet metanøkning
De siste årene har det vært en uventet kraftig økning i metankonsentrasjonen i atmosfæren. Det ser ikke ut til å skyldes mer metanutslipp fra olje- og gassutvinning. Metanet kommer trolig fra biologiske kilder.
Forskere er ikke sikre på hva det skyldes. Metanet kan komme av økt kvegdrift, naturlige våtmarker eller fra avfall. Våtmarker, og kanskje spesielt tropiske våtmarker i områder hvor nedbøren har økt, peker seg ut.
For å forstå mer om hvordan metanutslippene vil utvikle seg framover, er det viktig å lære mer om hvordan metanspisende bakterier vil reagere, mener Alexander Tveit.
Studerte bakterier på laben
Tveit og kolleger ved UiT har studert tre bakterier fra slekten Methylobacter. De lever av metan.
Annonse
– Tanken var å se på hva disse bakteriene gjør når de blir utsatt for store temperaturendringer, sier Tveit.
– Vi plasserte bakteriene under identiske forhold, bare med forskjellige temperaturer, og så hva som skjedde.
Forskerne så på hvor mye metan de spiste, hvor fort de vokste og hva som skjedde inni cellen.
Myr er en av plassene hvor det dannes metan.(Foto: Romija / Shutterstock / NTB)
Spiser mest når de har det vanskelig
Forskerne fant ut at hvor mye metan bakteriene spiste, kom an på hvordan de hadde det.
– Hvis de har en veldig vanskelig situasjon, for eksempel en temperatur som ikke passer til hvordan de har utviklet seg, så må de bruke mye energi på å fikse ting i cellen.
Når bakteriene hadde det vanskelig, spiste de derfor mer metan.
Dette er motsatt av hva man kanskje skulle tro. Det er lett å tenke at når bakterien har det best, så spiser den mest. Men slik var det altså ikke.
Brukte 30 prosent mer metan
Tveit og kollegene gjorde den grundigste undersøkelsen av bakterien Methylobacter tundripaludum. Denne er vanlig og lever blant annet i våtmarker over hele verden.
Forskerne testet hva som skjedde da de holdt bakterien i en temperatur på 8, 15, 21 og 27 grader.
– Hvis du holder den på 15 grader, så har den det ganske bra, men ikke helt bra. Da vokser den veldig fort, men må spise mye metan fordi den må kompensere for at dette ikke er den perfekte temperaturen, forteller Tveit.
Annonse
Da forskerne økte temperaturen med seks grader, fikk bakterien det supert. Men da sank metanforbruket med 30 prosent, selv om den vokste like fort.
Storproduksjon inne i cellen
Forskerne undersøkte hva som skjedde på innsiden av bakteriecellene.
Når det ble kaldere, laget Methylobacter tundripaludum flere ribosomer. Det er proteinfabrikker i cellene.
– De fyller opp cellene med ribosomer slik at de kan lage flere proteiner og gjøre ting raskt selv om temperaturen går ned.
For å lage de ekstra ribosomene og proteinene trengs det mer metan.
En annen mekanisme var at bakteriene også lagret metan som glykogen, en sukkerkjede, for å spare på energi til dårligere dager.
– I noen tilfeller vil de spise mye metan for å lagre opp energi.
Måtte reparere når det ble for varmt
De metanspisende bakteriene kan også begynne å bruke mer metan når det blir for varmt.
– Da var det for å reparere. Når temperaturen er høyere, beveger molekylene seg mer.
Bakteriene kunne da bruke mer metan for å fikse ting som ble ødelagt eller for å få en mer rigid struktur i celleveggen.
Annonse
Bør vite mer om bakteriene i utslippsområder
Studien viser at avhengig av hva slags metanspisende bakterie som dominerer i et økosystem, så kan du få forskjellige reaksjoner hvis temperaturen går opp.
Noen steder kan metanforbruket synke, andre steder øke. Det finnes ganske mange forskjellige typer av disse bakteriene.
– Derfor er det viktig å vite hva slags bakterier som lever i forskjellige økosystem. For de reagerer ikke likt, sier Tveit.
Han synes det er for tidlig å si hvordan metanspisende bakterier vil påvirke de globale metanutslippene fremover.
– Jeg tror det er utrolig viktig med flere studier.
– Dette er en så viktig del av metansyklusen at vi er nødt til å vite mer om hvordan disse bakteriene vil reagere spesifikt i de områdene der det slippes ut mest metan.
Tveit foreslår å fokusere på disse områdene, som permafrost og tropiske våtmarker.
– En kan finne nøkkelområder der det skjer store endringer og studere artene som bor spesifikt der. Det tror jeg kan være en god tilnærming, et neste steg.
Alexander T. Tveit, Andrea Söllinger, Edda Marie Rainer, Alena Didriksen, Anne Grethe Hestnes, Liabo Motleleng, Hans-Jörg Hellinger, Thomas Rattei & Mette M. Svenning: «Thermal acclimation of methanotrophs from the genus Methylobacter», The ISME Journal, 18. januar 2023.
