24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina. Forholdet mellom Russland og Vesten har ikke vært dårligere siden Den kalde krigen. 

Det fikk også konsekvenser i Arktis. Der hadde Russland formannskapet i Arktis råd. I tillegg til Russland består det av sju vestlige stater. 

De vestlige statene sørget for å sette arbeidet i rådet på pause frem til Norge tok over formannskapet i fjor.

Svært viktig region for sikkerhet

– Vi var nysgjerrige på om det var en endring i omtalen av Arktis. Man kunne tenke seg at omtalen endret seg fra å se Arktis som et område for samarbeid, til et større fokus på konflikt. En annen forventning var at det skulle være mer fokus på den såkalte pausen i arbeidet til Arktisk Råd.

Det forklarer forsker Natalia Moen-Larsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Sammen med forsker Kristian Lundby-Gjerde har hun sett nærmere på måten Arktis og Arktisk råd blir omtalt på i Russland i kjølvannet av krigen.

– President Vladimir Putin har kalt Arktis for Russlands viktigste region. Det har vært en prioritet å løse sosioøkonomiske utfordringer. Videre er regionen viktig for Russlands økonomi. Arktis er også en region Russland deler med en rekke NATO-land og der man finner Nordflåten og Russlands strategiske atomvåpen. Dermed er regionen også svært viktig i sikkerhetssammenheng, sier Moen-Larsen.

Avisleserne ble avledet

Forskerne har sett nærmere på omtalen i den myndighetskontrollerte avisen Rossiiskaja gazeta. De har også sett på ekspertanalyser publisert av Russian International Affairs Council og tidsskriftet Russia in Global Affairs.

– Vi fant at mesteparten av dekningen i avisen dreide seg om interne russiske forhold og ikke utenrikspolitikk. Avisen var opptatt av å fremstille situasjonen i Arktis som «business as usual», sier Moen-Larsen.  

Hun sier videre at i den grad endring var nevnt, var det med kobling til vestlige sanksjoner. Omtalen av disse sanksjonene sa ikke noe om at årsaken var krigen i Ukraina. 

Med andre ord ble russiske avislesere avledet fra å se en større sammenheng mellom endringer i relasjonen mellom Russland og Vesten og den såkalte spesialoperasjonen i Ukraina, 

Rossijskaja gazeta er et offisielt publiseringsorgan for russiske myndigheter.

– Dermed vil ikke kritikk av egne myndigheter være høyt på agendaen for journalistene i akkurat denne avisen. Det finnes andre aviser i Russland som ikke eies av myndighetene. Der har rommet for kritikk vært større. Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har det imidlertid kommet på plass et strengt sensurlovverk i Russland. Det begrenser hva som kan sies i russiske massemedia.

Lite optimisme

I ekspertanalysene forskerne så nærmere på, var tema sikkerhet mer fremtredende, enn i avisen.

– Det har å gjøre med hvem som tenkes å være leseren av tekstene. Avisartikler er rettet mot et relativt bredt russisk publikum. Ekspertanalysene er rettet mot spesialiserte miljøer av politiske eksperter i Russland og i utlandet. Fokuset for analysene er dermed Arktis som et felt i internasjonale relasjoner. Sikkerhet er en viktig del av dette feltet, sier Moen-Larsen.

Hun forklarer at Russlands offisielle linje er at de ikke ser noen utfordringer i Arktis som bør løses militært, men at de kommer til å reagere på økt NATO-aktivitet i regionen.

– Nå som sikkerhetssituasjonen i Arktis er i ferd med å endre seg gjennom Finlands og Sveriges medlemskap i NATO, øker også potensialet for konflikt i regionen sett fra Russland. Når Sverige blir med i NATO, kommer Russland til å være den eneste arktiske staten som ikke er et NATO-medlemsland.

Så hvordan ser samarbeidet med Vesten i Arktis ut fra Russlands side nå?

– Det er lite optimisme for fremtidsutsiktene for samarbeidet med Vesten i Arktis. Vestlige land har etter 2022 blitt omdøpt til «uvennlige land». Sanksjoner blir omtalt som «uvennlige handlinger». Den underliggende påstanden både i avisen og fra ekspertmiljøene er at Russland må klare seg på egenhånd og vil lykkes med dette. Når interessene sammenfaller, vil Russland samarbeide med «vennlige» land som Kina og India, sier Moen-Larsen.

Referanse:

Natalia Moen-Larsen og Kristian Lundby Gjerde: Changing or frozen narratives? The Arctic in Russian media and expert commentary, 2021–2022. NUPI Research Paper, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  De viktigste materialene: Derfor troner litium på toppen

• 

  – Nå må Europa ta mer ansvar for egen sikkerhet

• 

  Hvordan havnet Wagner-gruppen i Afrika?

• 

  Går verden slik vi kjenner den, i oppløsning?

• 

  Slik vil Ukraina-krigen påvirke norsk energi

• 

  Faguttrykkene er så mange at forskerne blir svimle

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER