For to år siden gravde arkeologene på et jorde på Sem i Hokksund. Tidligere i år kom resultatene.

De fant et gedigent langhus fra 200-tallet - mye større enn det som noen gang er funnet fra den tiden. 

Langhuset var 16 meter bredt og ville rommet i alle fall to av nabohusene som står der i dag. Et moderne, standard ferdighus har en bredde på åtte meter.

Men hvor langt var det 1.800 år gamle huset?

– Så unikt er det

Det vet ikke arkeologene, for de støtte på en vei. Der hadde de ikke tillatelse til å grave, ei heller på den andre siden av veien, der det også er et jorde, men med en annen eier.

Huset fortsetter videre under veien og over på det andre jordet. 

Det de har funnet så langt, har gitt arkeologene tenning. De vanligvis nøkterne fagfolkene holder ikke tilbake når de skal beskrive hva funnet kan bety.

– Vi må se langt utover landegrensene for å finne noe lignende, sier Jes Martens. 

Han er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum på Universitetet i Oslo. Og han ledet utgravingen på Sem. 

Martens har lett blant funn i området nord for Romerriket, kalt Germania, fra omkring år 0. Det omfatter det som i dag er Europa nord for Ungarn og Frankrike.

– Jeg har ikke funnet noe som tilsvarer huset vi nå har gravd ut. Så unikt er det, sier han til forskning.no.

Før Norge fantes

Nasjonen Norge fantes ikke på 200-tallet. Riket ble dannet under Harald Hårfagre i 872.

– Vi må se på dagens sørlige Norge og Sveriges vestkyst under ett, sier Martens.

Ingen vet ikke hva folkene på 200-tallet kalte seg eller hvordan de organiserte seg. Var det mange små kongedømmer? Var det høvdinger med kontroll over et område?

– Den vanlige oppfatningen har vært at det var småkonger med makt over en fjord eller et mindre område. Funnet på Sem tyder på at her satt det en som rådet over noe som var mye større, sier Martens. 

Den danske nettavisen videnskab.dk har spurt to arkeologer som ikke var med på Sem- utgravingene: 

– Store oppdagelser som denne på Sem rokker ved etablert kunnskap, sier  Thomas Grane, arkeolog på Nationalmuseet i Danmark.

– Langhuset er et godt tegn på en sentralisering i Norge. Når man finner noe uvanlig, tenker man også at bruken har vært uvanlig. At bygningen har vært brukt av noen med en spesiell makt, sier Xenia Pauli Jensen, seniorforsker og arkæolog på Moesgaard Museum.

Martens mener de har avdekket et maktsentrum: 

– Det er ingen tvil om at han som satt i Hokksund rundt år 200, hadde makt til å styre et stort område, kanskje hele det sørlige Norge. De må ha lyttet til ham, for han kunne utstyre en hel hær som dro ned til Danmark.

Et maktsentrum gjennom århundrene

Mye tyder på at Sem og Hokksund har vært et maktsentrum lenge.

Et stort hus eller gård lå der fra rundt 1350, ifølge lokalhistoriewiki.no. I 1602 tok Christian IV, konge av Danmark og Norge, gården i bruk. Etter noen år fikk han oppført et staselig tilbygg kjent som Kongens hus.

Hokksundområdet kan også ha vært et maktsenter i vikingtiden. Drammensfjorden sto opptil seks meter høyere enn i dag. Det gjorde utfart med båt fra Sem og Hokksund enkel.

I nabokommunen Modum er det gjort mange funn etter jernutvinning. Handelen med jernet kan ha vært styrt fra Sem.

Nordens største gullskatt ble funnet på Hoen gård, bare noen kilometer unna Sem. I tillegg er det funnet en sølvskatt, 20 graver og 13 enkeltfunn fra vikingtid på gårder i Eiker. 

– Det var mye makt samlet i dette området i vikingtid, sier Martens.

Ble rike i Romerriket

Nå ser det altså ut til at Sem var mektig lenge før vikingtid.

Folk derfra kan ha reist ned som leiesoldater til Romerriket, der det konstant var kriger. 

Da de var ferdige med tjenesten som soldat, vendte de hjem med våpen og annet gods de hadde kjøpt, tjent eller fått som gaver eller utmerkelser.

– Kanskje stormannen på Sem tok med seg ekstra mye våpen og verdisaker, slik at han kunne bygge seg opp når han kom hjem, sier Martens.

Den hjemvendte krigeren kan ha solgt fine romerske varer eller gitt dem bort for å lage allianser. Han kan ha investert i en privat hær. Og tatt kontroll over jernproduksjonen.

– Folk lokalt måtte kanskje betale beskyttelsespenger for å få produsere jern i fred. Eksporten av jern kan ha gått gjennom hans kanaler. Han hadde jo kontakter sørover, sier Martens.

I tillegg var det lokal produksjon av våpen, både sverd og spyd.

– Det ser ikke ut som at våpen var noe problem for dem, sier Martens.

Sem lå fint til for oppbygging av makt og rikdom, i og med at fjorden gikk helt inn til Hokksund.

– Sør i Skandinavia var det vanlig å etablere byer dypt inne i landet, men ved bunnen av en fjord. Da risikerte de ikke overraskelsesangrep. Slik var det med Sem også, sier Martens.

– Helt hinsides, men fortsatt tidlig

Frans-Arne Stylegar er arkeolog og kulturminnespesialist i Multiconsult. Han har ikke deltatt i utgravningene på Sem, men har fulgt med på arbeidet og resultatene.

Han synes det er litt tidlig å skrive om historiebøkene etter funnet av langhuset på Sem.

– Men det er jo funn i Eiker som det har vært vanskelig å forklare. Kanskje arkeologene nå er på sporet av sammenhengen de passer inn i, sier Stylegar til forskning.no.

Solberg-vasen er et av disse funnene. Den er datert til cirka år 70 og er laget i Egypt eller av egyptiske glasskunstnere som arbeidet i Roma. Det har lenge vært en gåte hvordan vasen havnet i en myr i Øvre Eiker.

– Denne romerske vasen er fryktelig rar. Vi har ikke noe annet i Norge eller Skandinavia som ligner på den.

Hoen-skatten er et annet funn. Den eldste mynten er fra Romerriket og datert til rundt år 360, mens de nyeste er arabiske og fra 800-tallet.

– Vasen og skatten er helt spesielle. Det er også langhuset på Sem. Dimensjonene på det er helt hinsides.

Stylegar tror langhuset kan være en ny brikke som faller på plass for området.

– Det er klart at det er mektige folk som har sittet på Sem, sier han.

Koblet til våpen i Danmark

Jes Martens kobler huset på Sem til arkeologiske funn på Jylland i Danmark.

Som Illerup-funnet: I det som engang var en innsjø, som senere ble til myr, ble det funnet en mengde gjenstander og våpen. 

– Det er funnet titusenvis av våpen på Jylland. Mange av våpnene er fra samme periode som huset på Sem, og de er stedfestet blant annet til det sørlige Norge, sier Martens.

Hvem har hatt makt og midler nok til å klare å samle en hær på flere tusen soldater for å angripe Jylland?

– Nå har vi et mulig svar. Det kan ha vært kongen på Sem, sier Martens.

Han viser fram et kart. Krigerne som angrep Jylland, kommer fra det blå området. De røde prikkene markerer funn av våpen fra det sørlige Norge og Sverige.

Ville erobre Danmark

– Vi kan se på våpnene at hærlederne har vært i toppsjiktet av samfunnet, med utrolig flotte utrustninger, sier Martens.

Våpnene kan ikke stedfestes helt nøyaktig, som for eksempel til Sem. Men våpnene er laget og pyntet i tråd med praksisen i nord. Soldatene hadde kammer av elghorn, noe som fantes i nord, men ikke i Danmark. De hadde fyrtøy av stein og et ildstål. Steinene kommer nordfra.

Det ble funnet så mye våpen og utstyr at Martens mener det ser mer ut som et forsøk på å erobre Jylland enn et raid.

Men hæren fra nord må ha tapt slaget, for de ble ribbet for våpen og utstyr.

– Når de beseiret en fiende, så ødela de våpnene deres, slik at de ikke kunne brukes igjen. Alt ble brent og kastet i myrer som et offer til krigsguden, forklarer Martens.

Frans-Arne Stylegar er ikke like sikker på at en hær organisert av en mektig mann i Hokksund marsjerte mot Jylland.

– Det er jo en evigvarende diskusjon om hvor alle våpnene i Illerup kom fra. Men det er funnet våpentyper som det er funnet svært mange av i Norge, særlig på Indre Østlandet som Hedmark, Oppland og Buskerud, sier Stylegar.

Hvor er båtene?

Et mysterium gjenstår: Uansett om de marsjerte sørover gjennom Sverige, så må de ha hatt båter for å komme seg over til Jylland.

Det er funnet båter fra tidligere, cirka 400 år f.Kr. En av disse er rekonstruert. Martens har seilt med den.

– Det var en forvokst kano med plass til 24 personer. Når vi alle padlet, fikk vi god fart. Båten gikk som en drøm og var perfekt til landgang. Det var også god plass til våpen og last.

– Selv i steinalderen har de krysset Skagerrak. Vi har bare ikke funnet deres havgående båter ennå. De ligger kanskje på havets bunn, sier Martens. 

Likevel er det en ting som mangler langs Drammensfjorden, ifølge Stylegar.

– Det finnes hundrevis av tufter etter svære naust til langskip fra romertiden, men de er ved Lindesnes og oppover langs vestlandskysten. Der er det tydelige tegn på at noen har hatt store krigsflåter.

Det er ikke funnet slike spor etter skipstrafikk i Drammensfjorden.

– Det kan ha vært slike naust der også, men ingen er blitt funnet, sier Stylegar.

Kom noen sørfra?

Det finnes en alternativ fortelling til soldatene som kom hjem og ble stormenn på Sem og andre plasser i Norge. Den er lansert i en ny bok av professor Dagfinn Skre ved Kulturhistorisk museum.

Det var stadig kriger i Romerriket. Det var også flokker av leiesoldater. Kanskje de reiste nordover. 

Frans-Arne Stylegar ser for seg at det kan ha skjedd slik. 

– Det kan altså hende det ikke var folk som reiste ut for å tjene seg rike, men at det var noen som kom sørfra, sier Stylegar.

– Om det var krigsstille, kan en slik gruppe krigere med en høvding i spissen, ha reist nordover for å finne nye jaktmarker. Der var det ledig land uten sterke høvdinger. De ga dem mulighet til å etablere en base.

Det vil forklare at det dukker opp steder i Norge med masse rike funn i yngre romertid, selv om det ikke er funnet noe særlig der fra tidligere tider.

Slike krigere kan ha holdt til på Sem og andre steder på Østlandet.

– Det kan forklare både de mange gravene med våpen på Østlandet og tuftene etter naust andre steder.

Disse krigerne slo seg ned, men kan ha reist ut igjen. Kanskje var det slike krigsfølger som dro ned for å erobre Jylland.

Uansett om noen dro og kom tilbake, eller kom og dro ut igjen, mener Stylegar at det som skjer i Sem, er både spennende og lovende.

Nå er fortsettelsen opp til fylkeskommunen i Buskerud. 

–  Den historiske verdien er skyhøy. En så stor hall fra 200-tallet er utrolig, sier  arkeolog Håvard Hoftun i fylkeskommunen. 

– Vi er veldig glade for de resultatene fra utgravingen på Sem. Så vi er svært motiverte for å få til noe videre, sier han til forskning.no. 

LES OGSÅ

Vikingene var fra Hokksund

Hvor gammel er norrøn mytologi?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev