Dette er Tsjagirskaja-hulen i Altaj-fjellene i Sibir. Inne i denne hulen og flere andre huler i nærheten har det blitt funnet rester etter noen av våre nærmeste slektninger: neandertalere og denisovanerne.

Datering av to av hulene har vist at de var i bruk for omtrent mellom 51.000 og 59.000 år siden. Levningene etter minst 13 forskjellige mennesker endte opp i Tsjagirskaja- og Okladnikov-hulene i Altaj-fjellene i denne tidsperioden.

Dette er ganske små huler, og det kan virke som om dette ikke var et fast bosted, men at hulene ble brukt deler av året.

Neandertalerne levde i disse områdene i hundretusenvis av år, men de forsvant helt fra Europa for mellom 40.000 og 30.000 år siden. Likevel bærer vi fortsatt mange gener fra våre nærmeste slektninger, selv om ingen vet akkurat hvorfor neandertalerne forsvant.

Nå har forskere prøvd å analysere DNA fra levningene i hulene for å se hvem de tilhører.

les også

Hvor lenge levde neandertalere og moderne mennesker sammen i Europa?

Selv om hulene var i bruk i flere tusen år, fant forskerne noen mennesker her som var i slekt og dermed levde på samme tid. To av menneskene i Tsjagirskaja-hulen var så nære at det sannsynligvis er snakk om en far og en datter.

Den lille familien døde kanskje i denne hulen for mer enn 50.000 år siden.

Og genene deres kan kanskje si noe mer om hvordan neandertalerne levde, ifølge forskningsartikkelen som er publisert i tidsskriftet Nature.

Nobelpris og gamle tenner

– Dette er kronen på verket på noe disse forskerne har jobbet med i lang tid, sier Torfinn Ørmen til forskning.no. Han er førstelektor ved OsloMet. Ørmen har også skrevet boka «Historien om oss» om menneskehetens evolusjon.

Det er en forskergruppe ved Max Planck-instituttet i Tyskland som står bak de nye funnene, men disse forskerne har jobbet med neandertaler-gener i mange år.

Gruppen ledes av den svenske forskeren Svante Pääbo, som vant årets nobelpris i medisin for arbeidet med gener fra tidlige menneskearter.

Forskerne har kartlagt og trukket ut genene fra 13 neandertalerkvinner, -menn og -barn som ble funnet i de to hulene. Ørmen understreker at det sannsynligvis er svært gode bevaringsforhold i hulene.

Det meste av arvematerialet stammer fra tenner. Inne i tennene er det nemlig svært gode bevaringsforhold og DNA-rester kan overleve svært lenge der inne.

– Det er en veldig morsom studie, sier Torfinn Ørmen.

– De har virkelig fått ut så mye DNA de klarer fra disse knoklene.

Forskerne har så sett på hvor mye genene fra de neandertalerne overlapper, for å blant annet anslå om og hvordan de er i slekt med hverandre.

Og det viste seg altså at flere av dem levde på samme tid.

Tremenninger?

Forskerne fant et svært tydelig slektskap mellom to individer i Tsjagirskaja-hulen. Dette var så nært at forskerne tror det er snakk om forelder og barn.

De var svært nære i slekt, men de delte ikke mitokondrielle gener. Dette er DNA i mitokondriene i cellene som bare arves fra mor. Dermed delte ikke disse to samme mor og forskerne mener at det er snakk om en far og en datter.

Forskerne hevder at dette er første gang et far-datter-neandertalerpar er dokumentert.

En neandertalermann og en neandertalerkvinne var også tydelig i slekt, men dette var lengre ute. Slektskapet var allikevel såpass tydelig at forskerne kaller det annengrads-slektninger. Det kan for eksempel være tremenninger.

Torfinn Ørmen peker på at denne studien underbygger det andre studier har foreslått, nemlig at neandertalere levde i små grupper og var ganske stasjonære i deler av året.

I 2019 ble det avdekket hundrevis av fotspor fra neandertalere på en strand i Normandie, som mest sannsynlig stammer fra rundt 10-13 individer som levde for 80.000 år siden. De fleste var barn og unge, som du kan lese mer om her. Dette kan også peke i retning mot at neandertalerne levde i små grupper, forteller Torfinn Ørmen til forskning.no.

Større slektskap og innavl

Forskerne har også prøvd å finne ut hva alle individene fra hulene hadde til felles. Alle individene som ble funnet i de to hulene hadde et visst slektskap til hverandre.

Forskerne sammenlignet genene til neandertalerne fra Altaj-hulene med et kjent neandertalerindivid funnet i en hule i Kroatia, kalt Vindija.

Denne neandertaleren levde for rundt 50.000 år siden og Altaj-neandertalerne hadde mer til felles med Kroatia-neandertaleren, sammenlignet med andre, eldre neandertalerindivider fra nettopp Altaj-fjellene.

Disse stammer fra en annen hule - Denisova-hulen - og er datert til å ha levd for mellom 90.000 og over 100.000 år siden.

Dette betyr at neandertalerne i Altaj-fjellene sannsynligvis stammer fra neandertalere i Øst-Europa som vandret videre østover.

Det var også tydelig tegn på innavl i genene til neandertalerne. Det dukker opp gjentagende, like strenger med DNA som arves fra hver forelder.

Dette er tydelige tegn på innavl, ifølge genetikeren Lara Cassidy ved Trinity College, som har skrevet en kommentar til den nye studien i Nature.

– Det tyder på at de levde i uheldige små grupper, sier Torfinn Ørmen til forskning.no.

Han påpeker at det kanskje ikke fantes nok neandertalere her til å unngå innavl. Noen ganger var det kanskje bare halvsøsken som var tilgjengelig når slekten skulle føres videre.

Forskerne sammenligner det med lignende innavl hos gorillaer som lever i dag. Nå er det mindre enn 1.000 individer igjen og disse lever i grupper på mellom fire og 20 gorillaer, ifølge studien.

Men det er usikkert om denne innavlen var spesiell for dette området, eller om det var noe som var mer utbredt. Det samme gjaldt noe annet ved Altaj-neandertalerne, som dukket fram i det genetiske detektivarbeidet.

Kvinnene flytter

Forskerne fant at mennene var generelt nærere i slekt med hverandre enn kvinnene i disse forskjellige hulene. Dette kan forklares med at kvinner flyttet mellom familiegrupper når de skulle stifte en egen familie.

Det kalles patrilokalitet og betyr at kvinnen i et partnerskap flytter dit hvor mannen hører hjemme. Torfinn Ørmen sier at andre studier også har pekt i denne retningen. Denne studien, publisert i tidsskriftet PNAS i 2011, viste et lignende mønster blant neandertalergrupper i Spania.

Men i disse studiene peker også forskerne på at det er lite utvalg, og de kan ikke være helt sikre på om de vet noe om hvordan neandertalere flest levde.

Denne måten å leve på kan også være noe unikt for neandertalerne som levde i Altaj-fjellene, men mer forskning må til for å slå det fast.

Referanse:

Skov mfl: Genetic insights into the social organization of Neanderthals. Nature, 2022. DOI: 10.1038/s41586-022-05283-y. Sammendrag

Cassidy: The first genomic portrait of a Neanderthal family. Nature, 2022. DOI:

les også

Fant ut at europeiske kvinner med neandertaler-gen får flere barn

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?