Espen Finstad og teamet hans hadde vært her før.

Navnet i seg selv, Hestfonni, antydet at det kan ha gått en vei her en gang i tiden. Selv om det ville være en veldig høy fjellovergang, nesten 2000 meter over havet.

De hadde også gjort to funn her før, en 700 år gammel hestesko fra middelalderen og et hestebein.

2019-sesongen for feltarbeid var snart over. Det hadde vært en sesong med mye funn, for masse sol og varme hadde smeltet store mengder snø og is. Arkeologene var travelt opptatt med å samle inn de siste funnene fra en fjellovergang over Lendbreen og noen andre plasser i Breheimen. Værmeldingen spådde dårlig vær og masse snø neste dag.

Så plinget det i telefonene.

Rakk å hente skoen

En fjellguide som kjenner arkeologene godt, hadde bestemt seg for å ta turen opp til Hestfonni den dagen. Han var ganske sikker på at han hadde sett ting som hadde smeltet ut av isen. En av dem så ut som en sko fra jernalderen.

Guiden visste heldigvis hva han måtte gjøre. Han tok bilder og noterte GPS-koordinatene, og sendte det over til arkeologene.

– Vi måtte bare dundre opp og ned på en dag, forteller Finstad.

– Vi fant den skoen – for det var en sko – og mere til. Hestemøkk og tekstiler, lauvfor, pilskaft og mye forskjellig, som vi rakk å ta med oss.

Dagen etter var fonna igjen dekket av ny snø.

Funnene herfra ble nylig oppsummert i en rapport om funnstedet, som er på Lomseggen mellom Lom og Skjåk.

High fashion i høyfjellet

Har det alltid vært snø her? Mest sannsynlig, svarer Finstad. Mengden snø ville nok ha variert, men uansett om det var sommer eller vinter, så var ikke dette plassen for spinkle sko.

– Jeg går mye i fjellet, og tenker: hvorfor går du i en sånn sko? Den er veldig åpen. Full av mønster og åpninger og greier. Men den ligger nå der da. Vi fant den på isen, sier Finstad.

Han foreslår at lesere kan søke etter romerske sko for å finne bilder av lignende fottøy.

Skoen fra Hestfonni er datert til mellom 200-500 e.Kr., så den er fra slutten av romertiden, eller romersk jernalder som vi kaller perioden i Norden.

– Det er jo ganske utrolig. At vi her oppe på nesten 2000 meter over havet, finner en slags sandal med moteelementer av typen som var populære på kontinentet på den tida, sier brearkeologen.

Det er ikke den første skoen de har funnet.

Romersk turist?

Ved Lendbreen har de funnet sko som dekker hele foten. Det er et mer egnet fottøy når man krysser en fjellovergang der det ganske sikkert vil være snø.

– Vi kan jo tøyse med at det har vært en romersk turist her, som ikke har skjønt hvilket land han skulle til og kanskje ble sett litt rart på, sier Finstad.

– Men vi tenker nok at de folka som har gått her, har visst hva de har gjort. De vil ha hatt noe innvendig i denne skoen, dyreskinn eller noen stoffrester av noe slag, som gjorde at den funka veldig bra, konstaterer han.

Ukjent fjellvei

Tingene som dukker opp i isen, er spennende i seg selv, men det er hva de avslører om landskapet rundt som er det virkelige interessante funnet, ifølge brearkeolog Finstad.

Og her er det oppdagelsen av fjellveien.

– Her har du tilsynelatende villmark uten spor av mennesker. Men så viser det seg at det er et landskap spekket med spor. Små spor når du først går inn i det og oppdager de små tingene. Men så klarer du å nøste det sammen til en helhet, sier han.

Skoen, hestemøkka, tekstilrestene – de er mer enn bare ting som har smeltet ut av isen.

– De knytter landskaper i Innlandet til kysten. Dette er kulturminner, det lar oss se varder og tufter og landskap i sammenheng. Det gir en helt annen historie, en helt annen kontekst enn bare et funn i isen.

På sporet i 15 år

Finstad og gjengen har holdt på i fjellene i over 15 år. De kjenner til hundrevis av varder fra forhistorien som forteller om ukjente fjellveier over isen.

Tingene som smeltet ut av isen den varme sommeren i 2019, bekreftet det de lenge hadde trodd – at her gikk en fjellovergang som folk brukte.

– Vi har vært på sporet av disse rutene i mange år. Vi har angrepet det fra litt ulike vinkler, sett etter spor i isen. Det har vært et puslespill, så dukka disse funnene opp og ga oss en av rutene over fjellpasset. Det er rett og slett bare veldig, veldig morsomt, sier Finstad.

De har tidligere funnet en vei over Lendbreen i Lom.

- Folk var voldsomme til å gå

Det neste spørsmålet var hvor veien gikk. Det viste seg at den delte seg i tre.

En vei gikk østover mot sommersetrene som ligger rett nedenfor fjellpasset. Dette er det samme stedet som arkeologene for noen år siden fant en glemt vikinggrend.

Den andre og tredje ruta gikk vestover, mot kysten, og endte opp ved Sognefjorden. De to rutene skiller først lag, for så å møtes igjen. Kan hende valgte de vei etter sesong og vær. Kanskje den ene ruta var best om sommeren og den andre bedre om vinteren.

Finstad anslår at det ville ta en reisende rundt to dager å gå fra Innlandet og til kysten.

– Det er store avstander, men folk var voldsomme til å gå.

Hestemøkk fra vikingtida

Ett funn fra langs ruta har blitt datert og viser at fjellpasset i hvert fall var i bruk fra rundt år 200 e.Kr. til slutten av 900-tallet. Fremtidige funn kan vise at det har vært i bruk enda lengre enn dette.

Hestemøkk fra fire ulike steder langs veien er datert fra år 567 og til 979. Mesteparten av hestemøkka kom fra vikingtiden, noe som kan bety at det var høy aktivitet over fjellet da – akkurat som de har funnet ut om trafikken over Lendbreen.

Lauvforet var enten mat til hestene på reise, eller det kan være spor etter trafikk mellom sommersetrene og storgårdene, da kvist og løv ble brakt til gårdene.

Her kommer det mere funn

Folk har reist langs denne fjellruta enten gående eller med hest, primært kløvhest. Kanskje hadde de noen enkle slep etter seg, men ikke noe større sleder eller lignende.

– Det er det absolutt ikke terreng for, for dette er et røft fjellandskap, sier Finstad.

De som gikk her hadde et ærend, tror arkeologene.

– I hvert fall denne ruta som går vestover. Kanskje de skulle selge eller utveksle varer. De hadde kanskje med seg dyreskinn, gevir, lær som skulle ut til kysten, så skulle de ha med seg salt og andre varer innover igjen.

I motsetning til Lendbreen, der de fleste funnene har smeltet ut, så ligger funnene på Hestfonni fremdeles i isen.

– Det betyr at neste gang vi får en varm sommer, der isen smelter til å bli enda mindre enn den var i 2019, så forventer vi at det ligger mye greier i isen her, sier Finstad.

---

Rettelse: Opprinnelig sto det at fjellveien er ved Lærdal. Det er feil. Funnet er gjort på Lomseggen mellom Lom og Skjåk.

Denne artikkelen kan også leses på engelsk på sciencenorway.no