Det nordlige Norden ble i mange år avskrevet som et sted hvor man holdt på med særlig avanserte greier. Og iallfall ikke noe som var på nivå med det man gjorde i Romerriket.

Nå mener en gruppe svenske arkeologer og spesialister på metaller, at det kan ha vært tvert imot.  

De ser at det allerede tidlig i jernalderen – kanskje så tidlig som 200 år før begynnelsen på vår tidsregning – foregikk avansert framstilling av jern og stål i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland.

– Dette er verdifull ny kunnskap, og det er utrolig bra at det blir satt søkelys på dette i nord, sier Kjetil Loftsgarden ved arkeologisk seksjon ved Kulturhistorisk museum til forskning.no. Han har forsket på jern og jernframstilling i vikingtiden og middelalderen.

Produksjonen av metall i nord kan også ha vært mye mer omfattende enn det vi har forstått til nå.

Folk langt mot nord hadde kanskje like gode smedkunnskaper som romerne, foreslår forskerne.

Funn i museumskjellere

Kristina Söderholm er professor i teknologihistorie ved Luleå teknologiuniversitet.

Hun og kolleger har nå sett nøyere på arkeologiske funn fra mange steder i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Disse funnene ble gjort da vann skulle demmes opp og det ble bygd ut mye vannkraft i årene mellom 1940 og 1980.

Dypt nede i museumskjellere har det i tiår ligget mye slaggrester fra lang tid tilbake.  

Fra hele 40 forskjellige steder i nord har Luleå-forskerne nå funnet slaggrester fra avansert jern- og stålproduksjon.

– Så det er først nå at disse metallfunnene har blitt karbon 14-datert, sier Söderholm i en pressemelding fra Luleå teknoloiguniversitet. 

Slik har forskerne kunnet gi en sikker datering av slaggrestene.

De ser at det allerede for over 2.000 år siden ble drevet omfattende og avansert produksjon av jern og stål langt nord i Norden.

Loftsgarden forteller at jern og stål er to sider av samme sak. Stål er rett og slett jern med mer karbon i seg. 

– Redskaper eller våpen der både jern og stål blir brukt er avgjørende. Stålet gjør at eggen er hard og holder seg skarp, mens jernet gjør redskapen «seig» og mindre skjør.

Var virkelig folk i nord så avanserte?

Fram til nylig mente de fleste forskere på området at avansert jern- og stålproduksjon måtte være knyttet til velorganiserte bondesamfunn, slik det var mange av Romerriket. Og etter hvert i Sør-Skandinavia.

De holdt det for lite sannsynlig at det kunne foregå jernproduksjon av noe særlig omfang, på perifere plasser langt mot nord.

Så da Söderholm og kollegene hennes i forskningsprosjektet «Järn i Norr» offentliggjorde de første funnene sine i 2021, vakte det internasjonal oppsikt.

Forskerne hadde da funnet rester etter to ovner for framstilling av jern og stål i Nord-Sverige. Disse var over 2.000 år gamle.

Sammen med store mengder slagg fant arkeologene også en øks og kniver som var laget av stål. 

Disse viste seg å være blant de eldste eksemplene på temperaturbehandlede stålobjekter som er funnet i Europa.

Stålet som ble framstilt, ble altså bearbeidet av dyktige smeder.

– De som har forsket på dette, er knyttet til metallurgiske miljøer og har derfor høy kompetanse på teknologien bak jernfremstillingen og kvaliteten på det fremstilte jernet, sier Loftsgarden.

Metallurgi er læren om metaller.

Store teknologiske nettverk

Funnet av ovnene i 2021 og de nye funnene av slagg fra en rekke steder i Nord-Sverige, Nord-Norge og Nord-Finland, viser at folk langt mot nord ikke bare var passive mottakere av gjenstander fra mennesker bosatt i bondesamfunn lenger sør.

Forskerne mener nå å se sporene etter store teknologiske nettverk. 

Disse gikk på tvers av Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland, minst 2.000 år bakover i tid.

Mye er nemlig likt på de ulike stedene for jern- og stålproduksjon i det nordlige Norden så langt tilbake. 

Til tross for avstandene mellom folk her i nord, så argumenterer forskerne for at kunnskapen om jernframstillingen kan ha blitt overført som «fulle pakker» fra sted til sted.

Folk må reist rundt og lært av hverandre. 

De har tilegnet seg både teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan jernmalm kunne hentes fra sjøer og myrer. Folk må også ha lært hvordan malmen skulle røstes, hvordan leirovnene skulle bygges og hvordan treverk og kull skulle brukes for å få høy nok varme til å lage jern.

Tar vi det arktiske klimaet med i betraktning, med kulde, snø og is. Og med mørke halve året. Så blir folks evne til å planlegge og organisere denne avanserte jernproduksjonen langt mot nord i tidlig jernalder, enda mer imponerende.

Ikke bare Romerriket

Funnene som er gjort av Luleå-forskerne  rokker også ved den etablerte forestillingen om at Romerriket var sentrum for jern- og stålproduksjon for 2.000 år siden.

At jeger- og fiskergrupper langt nord i Norden hadde denne kunnskapen for så lenge siden, strider altså mot noe som har vært en vanlig oppfatning blant historikere og arkeologer: At det var bofaste jordbrukere lenger sør som produserte jernet og stålet den gangen, og at redskaper sørfra etter hvert havnet lenger nord.

Vil finne ut mer

De svenske teknologiforskerne forteller om mye detektivarbeid i museumsmagasiner, for å finne fram til slaggbitene som nå forteller en ganske annen historie.

Kristina Söderholm og kollegene drister seg altså til å foreslå at disse menneskene langt mot nord, var like dyktige smeder som folk i Romerriket.

Forskergruppen ved Luleå universitet mener også folk i nord for 2.000 år siden, må ha vært mer stasjonære enn det historikere og arkeologer har sett for seg tidligere. De hadde ikke fått til alt dette uten å holde seg på samme sted lenger tid av gangen.

Hvor tidlig i Norge?

Loftsgarden ved Kulturhistorisk museum forteller at jernfremstilling blir vanlig i Norden fra 300 til 400 f.Kr. og framover. 

– I tiden etter er både Sverige og Norge selvforsynte og det er grunn til å anta at det tidvis har foregått omfattende eksport av jern, sier han.

Men det er funnet få spor etter jernframstilling nord i Norge. 

– Det kan være fordi omfanget av jernfremstillingen sannsynligvis har vært mindre, men også fordi fokuset for slike studier stort sett har tatt for seg sørlige deler av landet, sier Loftsgård. 

Referanser:

Carina Bennerhag m.fl: «Steel Making Hunter-Gatherers in Ancient Arctic Europe», artikkel publisert av Luleå teknologiuniversitet, 2023.

Carina Bennerhag m.fl: «Towards a Broader Understanding of the Emergence of Iron Technology in Prehistoric Arctic Fennoscandia», artikkel publisert av Luleå teknologiuniversitet, 2023.

LES OGSÅ:

− Et slikt funn har vi aldri gjort før, sier arkeolog

UiT Norges arktiske universitet

Stort funn fra jernalderen: – Slike tunanlegg er sjeldne både i Nord-Norge og i Norge ellers