I en gravhaug midt i sentrum på Nordfjordeid ligger fremdeles restene etter et digert vikingskip.

En gang for 1.200 år siden ble en høvding begravet her.

For 150 år siden ble en liten del av haugen gravd ut av Anders Lorange, den første ansatte arkeologen ved Universitetet i Bergen.

I oktober i år fant dagens arkeologer ved Universitetet i Bergen enda flere rester etter det enorme vikingskipet.

Og en flaskepost fra Lorange.

Stemt fram av norske arkeologer selv

Arkeologpioneren glemte å skrive at han hadde funnet et bronsekar med levninger i graven. Men han husket å hylle kjæresten sin, to ganger.

Fredag 15. november ble funnene i Myklebusthaugen stemt frem som årets funn av norske arkeologer.

Myklebusthaugen vant med knapp margin. En sølvskatt fra vikingtiden som ble funnet i Ryfylke og funn av nye hellemalerier i Nord-Norge skilte seg også ut med mange stemmer.

Bergensk seier for andre gang

– Det er andre år på rad at vi vinner, kommenterer Søren Diinhoff, arkeolog og forsker ved Universitetsmuseet i Bergen.

I fjor var det steinaldergraven på Seljesanden som stakk av med seieren.

– Så kan man jo diskutere om en flaskepost fra 1800-tallet er faglig sett mer viktig enn sølvringer fra vikingtiden. Men arkeologer må også selge budskapet sitt, og der kom vi godt forberedt og gjorde en god jobb, sier Diinhoff.

Om skipet i Myklebusthaugen er det største vi har funnet i Norge, er han imidlertid ikke opptatt av. Vikingtida er vanskelig å formidle, mener arkeologen. Det blir så fort feil.

– Den uken vi var i media, ble skipet til Norges største. Så ble det verdens største.

Men det største vikingskipet som er funnet så langt, er et skip fra Roskilde på rundt 36 meter.

At Myklebustskipet var stort, er det imidlertid ingen tvil om. Med nye analyser vil vi komme litt nærmere et svar på omtrent hvor langt.

– Vi vil kunne si om skipet ble brent i graven eller ikke. Og hvis vi kan få slått fast hva slags tre det ble bygget av, så vil vi kanskje kunne se om vi er oppe i 30 meter eller ikke, sier Diinhoff.

Kjent funn, nye metoder

Ingar Mørkestøl Gundersen er leder for Det Norske Arkeologmøtet, som hadde sin årlige samling i Oslo.

Han tror Myklebusthaugen kom på topp av to årsaker.

– Det ene er at det viser potensialet ved nye undersøkelser av velkjente og tidligere utgravde kulturminner, sier Gundersen.

Nye metoder og ny kunnskap gjør at arkeologene kan finne helt ny informasjon i dag, sammenlignet med første gangen Myklebusthaugen ble åpnet, i 1874.

– I tillegg så har vi i dette tilfellet kommet veldig tett inn på vår egen faghistorie. Flaskeposten til Anders Lorange gir oss et sjeldent og litt pikant innblikk i livet til en av pionerene i norsk arkeologi. Det er klart det engasjerer.

Færre utgravinger, færre funn

De 240 arkeologene kunne stemme på sju forskjellige funn. Det var færre funn som virkelig utmerket seg i år, sammenlignet med i fjor, ifølge Gundersen. Det var også færre funn meldt inn til konferansen.

– Det kan nok reflektere en viss lavkonjunktur i feltvirksomheten i år, tror han.

Gundersen har ikke tall som kan bekrefte om det har vært færre utgravinger i år enn før.

– Men de store infrastrukturprosjektenes tid er forbi. Dermed er det færre flerårige prosjekter enn det vi har blitt vant med tidligere på 2000-tallet. Utbyggingspresset i Gamlebyen og det gamle havneområdet i Oslo begynner også å avta. Her har svært mange arkeologer fått jobb de siste 20 årene og går nå usikre tider i møte.

LES OGSÅ

Ligger restene etter Norges største vikingskip her?

Hvorfor var det store mengder dun i Oseberg-skipet?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev