Hvorfor brukte våre tidlige forfedre tid og krefter på å risse abstrakte mønstre i stein, strutseegg og andre gjenstander for omkring 100 000 år siden?

Det har verken gitt mat på bordet eller bedre livsvilkår. Det har kanskje fungert som en måte å styrke gruppens identitet på – akkurat som når et fotballag eller politisk parti utvikler en logo.

Det er konklusjonen i en ny studie fra danske forskere ved Aarhus Universitet, som har kombinert eldgamle arkeologiske funn med moderne hjerneforskning.

I studien har en forskergruppe ledet av Kristian Tylén, førsteamanuensis i kognisjonsvitenskap ved Aarhus Universitet, presentert en serie av steinaldermønstre, som er mellom 109 000 og 52 000 år gamle, for over 250 nålevende testpersoner i Aarhus.

– Ved å måle hvilken effekt disse mønstrene har på menneskers hjerne i dag, kan vi si noe om hva slags funksjon de har hatt, og dermed hvilken betydning de har hatt for mennesker på den tiden, sier Kristian Tylén.

Studien er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Mønstrene ble lettere å gjenkjenne

Gjennom i alt fem eksperimenter har forskerne foretatt flere studier av hvordan de ulike steinaldermønstrene, som stammer fra to grotter i Sør-Afrika, påvirker hjerneaktiviteten hos over 250 testpersoner.

De har blant annet undersøkt:

• Hvilke mønstre som best fanget testpersonenes oppmerksomhet.
• Hvilke mønstre som lettest ble gjenkjent som menneskeskapte.
• Hvilke mønstre som var lettest å huske.
• Hvilke mønstre som var lettest å gjenskape fra hukommelsen.
• Hvilke mønstre det var lettest å gjenkjenne som fra den ene eller andre grotten
• Hvilke mønstre som var lettest å skille fra hverandre.

Eksperimentene viser helt tydelig at de nyere mønstrene generelt er bedre til å fange testpersonenes oppmerksomhet, lettere kan gjenkjennes som menneskeskapte, er lettere å huske og er lettere å gjenskape for testpersonene.

Ifølge Kristian Tylén tyder det på at mønstrene har tjent en estetisk funksjon:

– Vi kan se at de blir flinkere til å lage mønstre som resonerer i vårt kognitive og visuelle system. Det er tydelig at de utvikler seg til å bli mer effektive som estetiske symboler. Dermed har de en mening og er ikke tilfeldige, påpeker han.

Kan ha styrket gruppen

En videre fortolkning, som ifølge Kristian Tylén «underbygges delvis» gjennom eksperimentene, er at symbolene også kan ha fungert som markører av identitet og tilhørigheter hos de ulike gruppene.

– Studiene våre viser ikke at mønstrene kan brukes som symboler for noe så presist som vann og ild. Men de har kanskje fungert som signaler som kommuniserer en form for gruppeidentitet, sier han.

– At mønstrene blir lettere å reprodusere over tid, tyder på at man har hatt en kulturell tradisjon med å reprodusere det samme mønsteret flere ganger, og dermed har de hatt en funksjon som går ut over det rent estetiske, legger Tylén til.

Funn fra to grotter ga unik mulighet

Studien er basert på en rekke oppsiktsvekkende arkeologiske funn som over en årrekke har blitt gjort i to grotter i Sør-Afrika: Blombos Cave og Diepkloof Rock Shelter.

Gravearbeidet har gjort det mulig å kartlegge en serie mønstre i stein og strutseegg som spenner over 40 000 år.

Siden funnene stammer fra de samme to grottene, har de gitt en unik mulighet for å undersøke hvordan mønstrene og den symbolske atferden de er et uttrykk for, utviklet seg.

– Her har vi et sammenhengende materiale som kan belyse hvordan den symbolske atferden har utviklet seg over tid, sier Kristian Tylén.

– Ved å studere den symbolske atferden forsøker vi å forstå den menneskelige kognisjonen fra den tiden. Utfordringen er å kombinere de materielle funnene og den menneskelige kognisjonen, legger han til.

Ønsker å forstå tomrommet

Kristian Tylén forklarer at det finnes «et tomrom» mellom mønstrene og de kognitive prosessene som har ligget til grunn for dem. Det er det tomrommet han vil forstå.

Hvis det fantes skriftlige eller språklige kilder fra den gangen, kunne man fylle tomrommet med forklaringer. Men det gjør det ikke.

At mønstrene er veldig abstrakte, gjør det heller ikke lettere å tolke dem.

– Det finnes et hav av studier som forsøker å svare på hva meningen kan være. Noen sier at vi ikke skal legge så mye i det, og de bare er laget fordi man har synes at de var fine. Andre mener at det er kimen til det som senere blir språklige tegn, sier Tylén.

– Men hvordan kommer vi videre fra den diskusjonen? Det er det vi forsøker å gi et svar på med denne studien, fortsetter han.

Et lite skritt nærmere steinaldermennesket

Det er imidlertid umulig å forstå nøyaktig hva våre tidlige forfedre satt og grublet over når lagde disse mønstrene.

– Vi er fortsatt langt fra å si noe om steinaldermenneskets kognitive prosesser. Tilnærmingen vår er indirekte fordi vi bare ser på moderne mennesker. Hjernene våre har gjennomgått enorme endringer siden den gang, og det er en begrensning ved studien vår, påpeker Tylén.

Ifølge Tylén er metoden likevel den beste vi har for å undersøke steinaldermenneskets kognitive prosesser.

– Vi ser på kognitive prosesser forbundet med symbolsk atferd, og vi synes det bringer oss et lite skritt nærmere, forteller Tylén.

Han poengterer blant annet at de kognitive prosessene de har målt, er forholdsvis primitive, og de sannsynligvis ikke har gjennomgått så store endringer fram til i dag.

– Bemerkelsesverdig arbeid

Ingolf Thuesen, som er arkeolog og leder for institutt for tverrkulturelle og regionale studier ved Københavns Universitet, mener forskningsarbeidet er «bemerkelsesverdig».

– Det dokumenterer at mennesket i minst 70 000 år har brukt symboler. Personlig mener jeg at denne evnen går helt tilbake til Homo erectus (tidlig menneskeart som levde for mellom 500 000 og 1 million år siden, red.), som brukte symmetri i redskapsproduksjon, skriver han i en e-post.

Også Peter C. Kjærgaard, professor i evolusjonshistorie og museumsdirektør ved Statens Naturhistoriske Museum, kaller forskningen for «viktig», men legger til at vi fortsatt er på et tidlig stadium.

– Å forstå steinaldermenneskets kognitive prosesser er et av de vanskeligste spørsmålene, sier han. – Det er helt riktig å arbeide tverrfaglig og ta med kognisjonsvitenskapen. Det knekker nok ikke nøtten helt, men det kan lage noen hakk i den.

Referanse:

K. Tylén mfl: «The evolution of early symbolic behavior in Homo sapiens». PNAS (2020). DOI: 10.1073

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken her på videnskab.dk.