Orangutangen Rakus har fått et stygt sår i ansiktet. Bildet er tatt to dager før den behandlet såret med medisinplanten Fibraurea tinctoria.(Foto: Armas)
Denne orangutangen behandlet såret sitt med en medisinplante
Dette er første gang forskere har sett et vilt dyr som smører en medisinplante på et sår.
IngridSpildejournalist
Publisert
Orangutangen Rakus på Sumatra hadde tydeligvis vært ute for
et uhell.
Det var kanskje ikke spesielt overraskende. Rakus var en ung
hannorangutang som på denne tida trolig forsøkte å etablere seg som en dominerende
hann i området. Den slags foretagende har en tendens til å involvere slagsmål.
Uansett foranledning, var resultatet i hvert fall et stort,
åpent sår på det ene kinnet.
Det var altså i den forbindelse forskerne gjorde en unik
observasjon.
Forskerne dokumenterte hvordan Rakus plukket blader fra
klatreplanten Fibraurea tinctoria og så tygde dem til grøt.
Orangutangen tok gjentatte ganger saften fra de tygde bladene
og smurte den på såret i ansiktet. Til slutt bredte Rakus grøten av blader
utover, slik at den dekte hele såret. Apen brukte til sammen ganske mye tid på
hele denne prosessen.
Var dette rett og slett selvmedisinering, for å hindre
infeksjon og få såret til å gro raskere?
Isabelle B. Laumer fra Max Planck Institute of Animal
Behavior og hennes kollegaer tror det.
Plante med medisinsk virkning
Forskerne gjorde undersøkelser av planten som Rakus brukte.
Den viste seg å være en kjent medisinplante, som
tradisjonelt ble benyttet for å behandle ulike sykdommer, som dysenteri og malaria.
Det er ikke så rart. F. tinctoria inneholder nemlig flere stoffer med medisinsk
virkning.
Stoffene er blant annet smertestillende og virker mot bakterier
og sopp.
Samtidig var Rakus’ adferd målrettet. Den behandlet bare
såret, og brukte altså ganske lang tid på å finne blader, tygge dem og smøre såret
flere ganger.
Alt i alt tyder dette på at adferden var en form for selvmedisinering
som dempet smerter, hindret betennelse og framskyndet sårhelingen, skriver
Laumer og kollegaene i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.
Det er i så fall første gang en slik adferd er dokumentert hos orangutanger.
Spiser medisinske stoffer
Medisinbruk hos ville dyr er ikke helt ukjent, skriver
forskerne i Scientific Reports.
Foreløpig er bruken av F. tinctoria til sårbehandling bare
dokumentert én gang i ville dyr – altså hos orangutangen Rakus.
Forskerne kan ikke si om det var Rakus selv som hadde funnet
opp denne formen for behandling – for eksempel ved at den oppdaget at bladene
lindret smerte.
En annen mulighet er at Rakus kan ha lært trikset fra andre orangutanger.
Adferden er ikke observert hos noen av de andre orangutangene i området, men
unge hanner som Rakus kommer alltid fra andre steder. Forskerne vet imidlertid
ikke akkurat hvor Raku vokste opp.
Innsikt i utvikling
Uansett gir observasjonene av Rakus ny innsikt, mener Laumer
og co.
Dette sier nemlig noe om medisinbruk hos våre nærmeste
slektninger og gir oss dermed kanskje noen hint om hvordan vi selv begynte å
bruke stoffer fra omgivelsene for å behandle sår.
Kanskje har både vi og apene en felles underliggende
mekanisme som gjør oss i stand til å oppdage og bruke stoffer som hjelper,
spekulerer forskerne.
Og kanskje fantes disse mekanismene i oss langt tilbake i
tida, allerede før artene skilte lag?