Denne artikkelen er produsert og finansiert av Stiftelsen Narviksenteret - les mer
Den norske generalen tok sitt eget liv i 1942:
– Historien har vært preget av grove misforståelser og manipulasjoner
Nærlesning av private brev kaster nytt lys over Carl Gustav Fleischers selvmord.
Prestesønnen Carl Gustav Fleischer hadde en lang og framgangsrik militær løpebane.
Våren 1940 ledet han de norske styrkenes oppofrende innsats ved narvikfronten. Senere kom det store fallet, og generalen tok sitt eget liv i Canada i desember 1942.
Hva var det som skjedde?
En ny gjennomgang av kildene
Fleischer, som var kjent som en rolig og sindig person, ble rammet av en alvorlig depresjon. Rett før han tok sitt eget liv, skrev han i avskjedsmeldingen: «Det er blitt så rart for meg i det siste.»
I en ny bok går historikeren Tom Kristiansen i rette med en utbredt oppfatning om årsakene til Fleischers ulykkelighet og selvmord.
Kristiansen mener at Fleischers liv lenge har blitt framstilt innenfor en fast dramaturgi: Han var det militære geniet som ble brutt ned av smålige offiserskollegaer og politikere som drev ham inn i undergangen.
– Men dette samsvarer ikke med de historiske kildene, ikke minst det som finnes fra Fleischers egen hånd, fortsetter Kristiansen.
– Derfor ønsket jeg å undersøke materialet grundigere og aktivere nye kilder.
Boka General Fleischer. Triumf, tragedie og kampen om ettermælet er ikke en biografi. Den tar opp flere sider ved Fleischers karriere, krigsinnsatsen i Nord-Norge i 1940, samarbeidet mellom norske og allierte myndigheter og Forsvaret i eksil.
Den sentrale tråden tar likevel utgangspunkt i generalens private korrespondanse med kona Toni i de siste månedene av hans liv.
Brevet til kong Haakon
Den 55 år gamle Carl Gustav Fleischer var landets yngste general da han i januar 1939 ble utnevnt til sjef for 6. divisjon. Kommandodistriktet omfattet hele Nord-Norge og deler av Trøndelag.
Etter den tyske invasjonen i april året etter holdt Fleischer håpet oppe i nord. Han ledet styrkene sine gjennom et flere uker langt felttog under svært krevende forhold. Det la grunnlaget for den allierte gjenerobringen av Narvik i slutten av mai.
Da britiske, franske og polske styrker likevel trakk seg ut av Norge i begynnelsen av juni 1940, beordret regjeringen Fleischer til å følge med den til Storbritannia.
Den 4. juni hadde generalen, sammen med sin stabssjef major Odd Lindbäck-Larsen, forfattet et brev til kongen personlig. Der oppfordret de monarken til ikke å forlate landet, men starte forhandlinger med tyskerne om våpenstillstand og fred.
De hevdet at kongen og regjeringen ville miste legitimitet hvis de dro i eksil.
Dette politiske utspillet utenom tjenestevei falt i dårlig jord både hos regjeringen og kong Haakon.
Tragedien
I Storbritannia ble Fleischer sjef for Hærens overkommando. Han fikk ansvaret for oppbyggingen av den norske styrken i Skottland. Sommeren 1941 havnet en kopi av 4. juni-brevet fra året før i uvedkommende hender og kom på trykk i Aftenposten.
NS-regimet utnyttet brevet i propagandaøyemed. Påstanden var at den norske «helten fra Narvik» hadde tenkt slik som dem – at fredsforhandlinger med tyskerne var det eneste riktige.
– Regjeringen omorganiserte Forsvarets øverste ledelse et halvår senere, vinteren 1942. Da ønsket den ikke general Fleischer som ny forsvarssjef, forteller Kristiansen. Kongen delte dette synet.
Stillingen gikk til en 13 år yngre offiser, major Wilhelm Hansteen. Fleischer ville ikke være underlagt en med lavere rang. Han ba om å bli løst fra sin daværende post ved Hærens overkommando.
Utpå våren beordret regjeringen ham til Canada som sjef for de norske styrkene som var under oppbygging der.
Drøyt fire måneder etter at Fleischer tiltrådte i begynnelsen av august, tok han livet sitt.
Løse påstander
– Selvmordet har siden ropt på en forklaring. Det kom totalt uventet på alle utenforstående, sier Tom Kristiansen.
Historikeren mener det over mange tiår har vokst fram en tradisjon med halvsannheter og en sterkt fordreid lidelseshistorie rundt Fleischers liv og skjebne under krigen.
Ett av eksemplene Kristiansen trekker fram, er en gammel biografisk artikkel i et av Norges ledende leksikon. Der slås det fast uten forbehold at når han ble «forbigått ved besettelsen» av stillingen som forsvarssjef i 1942, var det «mer enn det den ærekjære og virkelystne Fleischer kunne bære, og han begikk selvmord».
– Det er grunn til å stoppe opp ved slike formuleringer, understreker Kristiansen. Hvor kommer dette fra? Selv om det er gjentatt i det uendelige, er og blir det en løs påstand.
Korrespondansen med ektefellen
Historikeren mener forklaringen på selvmordet ligger et annet sted. Han mener den kan finnes ved å ta Fleischers egne ord på alvor. Generalen og hans kone Toni utvekslet en rekke brev mens han var stasjonert i Canada, og hun var igjen i Storbritannia.
– Disse brevene har også tidligere vært brukt i historieskrivningen om Fleischer, men de har verken vært samvittighetsfullt lest eller fortolket, ifølge Kristiansen.
Han er tydelig på at Fleischer i ettertid anklaget seg selv for brevet til kongen i juni 1940. I brevene til ektefellen framstår han som en dypt deprimert mann.
– Fleischer påtar seg ansvaret for egen skjebne, sier Kristiansen. – Han klarte ikke å tilgi seg selv, verken for brevet eller det han opplevde som andre feilgrep under krigen i Nord-Norge.
Generalen pekte aldri på andre som årsaken til sin ulykkelighet, heller ikke at han ikke fikk stillingen som forsvarssjef. Men det er det siste som nesten alltid har blitt angitt som årsaken til selvmordet.
Kampen om ettermælet
Kristiansen viser til at det ofte har blitt slått fast at regjeringen degraderte Fleischer enda en gang ved å beordre ham til Canada i 1942.
Det skal ha gjort vondt verre for generalen. Men også det er en underlig konklusjon å trekke, ifølge historikeren.
– Utenom at Norge knapt hadde hatt militærattacheer før krigen, hadde general William Steffens allerede sittet i en tilsvarende stilling i Moskva i over ett år. Ingen har noen gang hevdet at han ble urettmessig behandlet.
Tom Kristiansen ser fram til å diskutere sin tolkning av Carl Gustav Fleischers skjebne.
– Hovedsiktemålet mitt med boka er å hedre Fleischers minne uten å underslå de problematiske sidene ved hans embetsførsel. Samtidig har jeg villet løsrive historien om ham fra det jeg mener er grove misforståelser og manipulasjoner, sier historikeren.
Referanse:
Tom Kristiansen: General Fleischer. Triumf, tragedie og kampen om ettermælet. Gyldendal, 2024. Sammendrag.
Artikkelen er produsert og finansiert av Stiftelsen Narviksenteret
Stiftelsen Narviksenteret er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
Les også disse sakene fra Stiftelsen Narviksenteret:
-
Hvor sentral var Narvik for den tyske invasjonen av Norge?
-
Over 60.000 nordmenn deltok i felttoget i 1940. Nå får vi vite hvem de var
-
350.000 tyske soldater måtte ha husrom under krigen. Hvordan fikk de det til?
-
Over 1.300 tsjekkiske tvangsarbeidere var i Norge under den tyske okkupasjonen. Nå kan deres historie bli fortalt
-
Andre verdenskrig:Hvilken rolle spilte partiet Nasjonal Samling i Nord-Norge?
-
– Minnet om innsatsen i Narvik var med på å hele Frankrikes sårede sjel
