Fører rusbruk i ungdomstiden til psykiske lidelser, eller øker psykiske lidelser risikoen for mer alkoholbruk? Det har forskere i Bergen prøvd å finne svar på.
Tenåringer som har fått behandling for psykisk sykdom, tester oftere ut rusmidler enn andre, viser den nye studien. Risikabel rusbruk er også mer utbredt.
Fordi hjernens områder modnes i ulik takt er ungdom mer utsatt for å utvikle misbruk eller avhengighet enn eldre. Unge føler sjelden at de trenger behandling, og søker nesten aldri behandling på egenhånd, skriver Espen Ajo Arnevik, leder i Nasjonal kompetansetjeneste TSB, i en bloggpost på forskning.no.
- Det varierer likevel veldig hvilke lidelser som øker risikoen for rusbruk. Og om de bruker mer alkohol eller hasj, sier forskeren bak den nye studien, Ove Heradstveit ved NORCE, Norwegian Research Centre i Bergen og Kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest.
Unge som har hatt atferdsvansker, depresjon og traume-lidelser skilte seg ut ved at de brukte rusmidler på en risikabel måte i større grad enn andre ungdommer.
Tidligere i år publiserte Heradstveit og kolleger i Bergen en studie som viste at de som hadde hatt atferdsvansker som barn, fikk økt risiko for å teste ut alkohol og narkotika i ungdomstiden enn jevnaldrende. Ensomme var mindre utsatt.
– Blant ungdom flest hadde rundt 11 prosent prøvd narkotika, ifølge Bergensstudien. Blant ungdom som hadde hatt atferdsproblemer som barn, hadde 17 prosent prøvd narkotika, sa Heradstveit til forskning.no i denne saken.
Psykiske lidelser ga mer rus
I den nye studien deltok i alt 9400 ungdommer mellom 16 og 19 år i en spørreundersøkelse om sin alkohol- og narkotikabruk. Forskerne sammenstilte svarene med data fra psykisk spesialisthelsetjeneste i fireårsperiode forut for spørreundersøkelsen.
Av alle deltakerne hadde 853 unge mottatt hjelp fra BUP – barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste – da de var mellom 12-19 år gamle. Dette tilsvarer ni prosent. Noen av disse hadde også vært innlagt.
Resten av de unge fungerte som en kontrollgruppe.
Både alkohol- og narkotikabruk var mer utbredt blant unge som hadde vært innom BUP i årene før undersøkelsen, sammenlignet med de andre unge.
De hadde også en mer problematisk rusbruk som kan bane vei for avhengighet.
Omfanget er likevel begrenset, totalt sett. Om lag én av fem hadde høyt alkoholkonsum eller hadde brukt narkotika, blant dem med en eller annen psykisk lidelse.
I 2009 gjorde forskere ved NTNU en studie som viste at både gutter og jenter som drakk seg full ofte, hadde mer oppmerksomhets- og atferdsproblemer enn de som drakk mindre.
– Ettersom atferds- og oppmerksomhetsproblemer har en tendens til å komme tidlig i barndommen, er det mindre sannsynlig at tenåringsfyll i seg selv forårsaker disse psykiske helseproblemene, sa Arve Strandheim, barne og ungdomspsykiater ved NTNU, i denne saken.
Dobbelt så mange brukte narkotika
Forskjellen mellom de to gruppene i den nye studien var spesielt stor når det gjaldt narkotikabruk.
- 18 prosent hadde brukt narkotika i gruppen som hadde fått behandling for en psykisk lidelse, mot ni prosent i normalgruppen på samme alder, sier forsker Ove Heradstveit til forskning.no.
Narkotika vil i denne sammenhengen hovedsakelig si cannabis, altså marihuana eller hasj.
- Det er sjelden at så unge mennesker bruker andre former for narkotika, sier forskeren.
Angst eller ADHD ga ingen økt bruk
I utgangspunktet hadde unge som hadde fått hjelp fra BUP større risiko for å bruke alkohol eller narkotika, uansett diagnose. Riktignok med ett unntak for autisme.
Men da forskerne kontrollerte for andre faktorer som sosiodemografiske forhold, forsvant denne sammenhengen for to av lidelsene.
Verken angst eller ADHD-diagnose alene hadde noen sammenheng med økt bruk av alkohol eller narkotika, da forskerne kontrollerte for andre bakenforliggende forhold som kan spille inn.
- Men når det gjelder angstlidelser så har vi ikke skilt mellom ulike former for angst. Sosial angst kan jo kanskje tenkes å føre til økt alkoholbruk, sier forskeren.
Atferdsvansker, depresjon og traumerelaterte lidelser hadde derimot klar sammenheng med risikabel bruk av rusmidler, selv etter justering for andre faktorer.
Atferdsproblemer og narkotika
Atferdsproblemer har en sterk sammenheng med bruk av alkohol og ulovlige rusmidler. Denne diagnosen var også den eneste psykiske lidelsen som hadde en uavhengig sammenheng med bruk av ulovlige rusmidler, det vil si narkotika.
- Dette tyder på at atferdsproblemer er en sentral risikofaktor for senere bruk av narkotika og narkotikaproblemer blant unge, sier Heradstveit.
Andre psykiske lidelser har en mer nyansert sammenheng.
Unge med depresjon drikker seg oftere full
Depresjon hadde sammenheng med risikabel rusbruk.
- De drakk seg oftere fulle, men dette forsvant da vi kontrollerte for sosiodemografiske faktorer og andre samtidige psykiske lidelser, sier Heradstveit.
Depresjon hadde likevel sammenheng med økt bruk av alkohol på en risikabel måte.
I 2014 gjorde Henning Pettersen, stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse ved Sykehuset Innlandet HF, en studie der han intervjuet 11 pasienter med både alvorlig psykisk lidelse og en ruslidelse.
Resultatene viste at flere mente alkohol minsker angst og depresjon. De brukte alkohol for å roe seg ned, få sove om natten og for å få en timeout fra sykdommen. Cannabis hjalp dem dempe lyden av indre stemmer.
– Gjennom rusbruket opplever de at de kan ha kontroll over livet og hverdagen, sa Pettersen til forskning.no i denne saken fra Sykehuset Innlandet HF.
Traume-lidelser
Traume-relaterte lidelser hadde klar sammenheng med risikabel bruk av rus, uavhengig av andre faktorer.
Fellestrekket for slike lidelser er at de unge har opplevd noe traumatisk. Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) er den mest kjente diagnosen.
Ifølge en befolkningsstudie fra 2017 sliter hele 55 000 nordmenn etter traumatiske opplevelser, og mange som får PTSD, finner ikke noen rask løsning mot plagene. De i 2017-studien som hadde fått en posttraumatisk stresslidelse, slet i gjennomsnitt med symptomene i drøyt elleve år, ifølge denne forskning.no saken fra Sintef.
De unge med traume-lidelser i den nye studien hadde i større grad høyt alkoholinntak enn andre. De drakk seg oftere full og brukte også i større grad narkotika.
- Forsøk på selvmedisinering kan være en forklaring på at denne gruppen har økt risiko for bruk av både alkohol og narkotika. Det har andre forskere påpekt, sier Heradstveit.
Men forskeren utelukker ikke at det kan være andre forklaringer bak sammenhengen. Unge som debuterer tidlig med alkohol og narkotika, kan få en kaotisk livsstil, som kan øke risikoen for å bli utsatt for traumatiserende opplevelser. Så her er det snakk om komplekse sammenhenger.
Spiseforstyrrelser og økt alkoholbruk
Kanskje noe overraskende viser studien at unge som var behandlet for spiseforstyrrelser, drakk seg full oftere enn andre.
- Dette støtter andre studier som har funnet en sammenheng mellom spiseforstyrrelser og ukontrollert alkoholbruk, sier Heradstveit. Denne gruppen drikker oftere enn andre så mye at de blir fulle.
- Dette kan virke overraskende, siden man ser for seg at de med denne diagnosen har stålkontroll på hva de inntar. Men de fleste i denne diagnosegruppen har ikke anoreksi, men bulimi og overspising, som kan tyde på at impulsene tar overhånd.
Tidligere studier har vist at rusproblemer gjelder de som har bulimi og som spiser ukontrollert mye i perioder, ikke de som har anoreksi og spiser veldig lite.
- Vår studie skilte ikke mellom disse formene for spiseforstyrrelser, men det bør senere studier gjøre, sier Heradstveit.
Unge med ADHD mer utsatt for narkotikabruk
Unge med ADHD bruker oftere mer ulovlige rusmidler enn andre ungdommer, viser den nye studien.
Men forskjellen var ikke betydelig etter at forskerne hadde kontrollert for sosiodemografiske faktorer og andre lidelser de hadde i tillegg.
Dette samsvarer med en oversiktsstudie som viser at ungdom med ADHD ikke har økt risiko for å bruke alkohol og narkotika isolert sett.
- ADHD i kombinasjon med atferdsvansker, derimot, gir økt risiko for rusvansker, sier forskeren.
Unge med autisme sjeldnere fulle
Unge med autismespekter-lidelser så ut til å være beskyttet mot å drikke seg full, etter justering for andre faktorer. Samme tendensen viste seg for alle former for bruk og misbruk av både alkohol og andre rusmidler.
- En mulig forklaring er at de mangelfulle sosiale ferdighetene kan holde dem borte fra sosiale situasjoner eller vennskapsforhold hvor man typisk bruker alkohol i ungdomstiden, sier Heradstveit.
Likevel tyder andre studier på at personer med autismespekter-lidelser kan være utsatt for alkohol- eller narkotikabruk i voksen alder.
Må sette inn tiltak
Studien er en av få som har klart å skille mellom hvilke diagnoser som gir økt risiko for rusproblemer.
- Det er viktig for å vite hvilke unge man bør sette inn tiltak overfor, for å hindre dem fra å begynne på en ruskarriere som bare gjør vondt verre, sier han.
- I andre undersøkelser får man inntrykk av at depresjon og andre psykiske problemer er mer utbredt. Det kan skyldes at mange krysser av når de blir spurt om de ofte føler seg nedtrykt og lignende. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er sykelige forhold det er snakk om.
Heradstveit mener derfor denne studien har en styrke ved at den er basert på registeropplysninger om ungdommer som faktisk har vært til behandling for psykiske lidelser.
Kilde:
O. Heradstveit mf: Psychiatric Diagnoses Differ Considerably in Their Associations With Alcohol/Drug-Related Problems Among Adolescents. A Norwegian Population-Based Survey Linked With National Patient Registry Data. Frontiers in Psycology, 8. mai 2019. doi.org/10.3389/fpsyg.2019.01003
