Mange med ADHD sliter med å holde oppe oppmerksomheten når oppgavene oppleves kjedelige. Mange lar seg lett distrahere, er glemsomme, mister ting og skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig, ifølge helsenorge.no.(Foto: G-Stock Studio/Shutterstock/NTB).
Voksne med ADHD har økt risiko for fedme, epilepsi og en rekke andre sykdommer
Nye funn i ADHD-forskningen kan få stor betydning for behandlingen av tilstanden, mener forsker.
Fedme, epilepsi, alkoholrelaterte leversykdommer, fettlever, søvnforstyrrelser og KOLS.
Dette er noen av de mange sykdommene som svenske forskere nå har funnet at har sterkest kobling til ADHD.
Personer med ADHD har også noe økt risiko for hjerte- og karsykdommer, Parkinsons sykdom og demens.
Fant en biologisk forklaring
ADHD er en lidelse som er preget av uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet.
Lenge trodde man at dette handlet om dårlig oppdragelse eller dårlig omsorg. Diagnosen ble av mange ikke sett på som en «ekte» sykdom, i motsetning til kreft og hjerteinfarkt.
I 2018 skjedde det et gjennombrudd i forskningen. Da fant en internasjonal forskergruppe flere genetiske varianter som har sammenheng med ADHD.
Professor Jan Haavik ved KG Jebsen senter for nevropsykiatriske lidelser på Universitetet i Bergen har forsket på ADHD i mange år. Hans forskergruppe bidro til dette gjennombruddet.
Undersøkte fire millioner
Studien fra 2018 har dannet utgangspunkt for flere nye studier på biologiske mekanismer knyttet til ADHD.
Nå har forskere ved Karolinska Institutet i Sverige undersøkt over fire millioner personer ved hjelp av svenske pasientregistre.
De har sett på risikoen for 35 ulike fysiske sykdommer hos personer med ADHD.
Forskerne har sammenliknet dem med risikoen for sykdommer hos personer uten denne diagnosen.
De sammenliknet også med søsken til personer med og uten ADHD-diagnose.
Genene betyr mest
Forskerne ville se på om sammenhengen skyldes gener eller miljø.
De fant ut at genene betyr mest for sammenhengen mellom ADHD og de ulike fysiske sykdommene.
Dette konkluderer de med fordi de finner at helsøsken av dem med ADHD også har en signifikant økt risiko for de fleste fysiske sykdommene.
Annonse
Stor og grundig
Jan Haavik ved Universitetet i Bergen synes studien er interessant.
– Ikke minst fordi den er så stor. Det gjør den metodisk veldig robust, sier han til forskning.no.
De fant da at ADHD hadde en betydelig sammenheng med en rekke sykdommer, som fedme, søvnforstyrrelser og astma. De fant også visse sammenhenger mellom ADHD og cøliaki og migrene.
Jan Haavik tror at det vil skje mye i behandlingen av ADHD framover. Det er ingen revolusjon på gang, men det tas mange små skritt i riktig retning, mener han.(Foto: Melanie Burford)
Forskerne i Bergen pekte på at det var få store og grundige studier på dette området.
Dette er utgangspunktet for at forskerne ved Karolinska nå har gjort den store registerstudien.
Studert autoimmune sykdommer
Haavik mener at resultatene fra denne og andre studier kan tyde på at det ikke finnes så mange unike ADHD-gener.
– I stedet er det grunn til å tro at det er mange gener er involvert og at de kan påvirke flere biologiske prosesser, sier han.
Forskergruppen hans i Bergen har nå en studie klar for publisering der de går mer i detaljer på immunologiske mekanismer. Her har de gått inn de svenske registrene og sett nærmere på sammenhengen mellom ADHD og alle autoimmune sykdommene.
Annonse
Denne studien blir i løpet av kort tid publisert i et vitenskapelig tidsskrift.
Kan få betydning for behandling
Når forskerne finner felles biologiske sårbarhetsfaktorer for flere sykdommer, kan det få betydning for behandlingen av ADHD, mener Haavik.
– Dette kan gi inspirasjon til å lete etter en ny terapi. Kanskje kan man finne medikamenter som kan brukes på tvers av diagnoser. I alle fall på noen grupper av pasienter.
Erkjennelsen av at psykiatriske lidelser som ADHD ofte er ledsaget av somatisk sykdom, er viktig for alle som behandler slike tilstander, ifølge Haavik.
– Det har blant annet betydning for diagnostikk, valg og dosering av medikamenter, samt medikamentenes mulige bivirkninger og interaksjoner.
Ingen revolusjon
Forskerne har ikke visst hvilke mekanismer i hjernen de bør påvirke i behandlingen av ADHD. Årsaken er at de ikke har hatt kunnskap om biologien ved tilstanden.
Dermed har det vært tilfeldig hvordan behandlingen av disse pasientene har blitt.
Det er kanskje på tide å ta et skritt videre og ta utgangspunkt i biologien, mener Haavik.
– Innen somatisk medisin ser vi at medikamenter som tar utgangspunkt i genetiske mekanismer gir større suksess. Det kan være at vi kommer til samme erkjennelse innen psykiatrien.
Men dette er en lang og møysommelig prosess, påpeker han.
Annonse
– Dette kommer nok ikke til å bli en revolusjon. Men vi blir inspirert av det vi har sett i kreftbehandlingen. Der har det tatt små skritt i retning av å finne grupper av pasienter som trenger en mer skreddersydd behandling. Slik kan det også bli i psykiatrien.
